Christian Bobin

Wikipedia, Entziklopedia askea
Christian Bobin

Bizitza
Jaiotzako izen-deiturakChristian Gérard Bobin
JaiotzaLe Creusot1951ko apirilaren 24a
Herrialdea Frantzia
Lehen hizkuntzafrantsesa
HeriotzaChalon-sur-Saône2022ko azaroaren 23a (71 urte)
Hobiratze lekuaQ110340863 Itzuli
Familia
Ezkontidea(k)Ghislaine Marion (en) Itzuli  1995)
Lydie Dattas (en) Itzuli  2022)
Hezkuntza
Hizkuntzakfrantsesa
Jarduerak
Jarduerakidazlea eta poeta
Jasotako sariak
Sinesmenak eta ideologia
Erlijioakatolizismoa

IMDB: nm5425002 Musicbrainz: 9e376823-b2b6-442a-b05d-07a7e6a2d889 Discogs: 4705176 Edit the value on Wikidata

Christian Bobin (Le Creusot, 1951ko apirilaren 24aChalon-sur-Saône, 2022ko azaroaren 24a) [1] idazle frantsesa izan zen, joera moralista zuen lan zatikatu baten egilea, bere bizitzan oinarritutakoa.

Biografia[aldatu | aldatu iturburu kodea]

Aita Le Creusoteko fabrika bateko diseinatzailea zen. Filosofia ikasi eta Autuneko lantegi batean eta Écomusee-n beste batean lan egin zuen: biak bere jaioterritik gertu daude. Milieux aldizkariko zuzendaria izan zen. Ospitale psikiatriko batean erizain izateko ere ikasi zuen.

1980az geroztik, Fata Morganan eta Gallimard-en argitaratu du; gero, Lettres Vivesen. Ezagunagoa egin zen Une petite robe de fête (1991) lanarekin eta gero Le Très-Bas Asisko San Frantziskoren istorioarekin. [2]

1997an Autoportrait au radiateur argitaratu zuen, egunkari moduan, eta bertan irakur daiteke: «Beti galdera lotsagarriari: zer idazten ari zara orain?, loreez idazten dudala erantzuten diot, eta beste egun batean oraindik ere hutsalagoa den gai bat aukeratuko dudala, ahal bada apalagoa. Kafe hutsaren katilu bat. Gerezi lore baten abenturak. Baina oraingoz badaukat dagoeneko asko ikusteko: bederatzi tulipa barrez hiltzen dira loreontzi garden batean. Denboraren hegoen azpian dardara begiratzen diot. Defentsarik gabe egoteko modu distiratsua dute, eta esaldi hau haien diktaketaz idazten dut. "Gertakari bat osatzen duena bizirik dagoena da eta bizirik dagoena galtzetik babesten ez dena da".

Autoportrait au radiateur (Autoerretratua erradiadore batekin) lanean, monotonian, bakardadean eta galeran poza aurkitzea posible dela azpimarratu zuen. Liburu horretan behin eta berriz itzultzen da gai berberetara: argiaren eta loreen elokuentzia, denboraren joan-etorri lasaia, idazketaren zentzua. Prosa argi eta tentsioan egiten du. [3]

Lanak[aldatu | aldatu iturburu kodea]

  • Lettre pourpre, Brandes, 1977
  • Le Feu des chambres, Brandes, 1978
  • Le Baiser de marbre noir, Brandes, 1984
  • Souveraineté du vide, Fata Morgana, 1985
  • L'Homme du disaster, Fata Morgana, 1986
  • Le Huitième Day of the week, Lettres Vives, 1986
  • Ce que disait l'homme qui n'aimait pas les oiseaux, Brandes, 1986
  • Give me, roi, valet, Brandes, 1987
  • Lettres d'or, Fata Morgana, 1987
  • Gustave Roud-en hitzaurrea, Air de solitude, Fata Morgana, 1988
  • L'Enchantement simple, Lettres Vives, 1989
  • La Part manquante, Gallimard, 1989
  • Eloge du rien, Fata Morgana, 1990
  • Le Colporteur, Fata Morgana, 1990
  • La Vie passingante, Fata Morgana, 1990
  • La Femme à venir, Gallimard, 1990
  • The Other Visage, Lettres Vives, 1991
  • La Merveille et l'Obscur, Paroles d'Aube, 1991; egileari egindako elkarrizketak
  • A petite robe de fête, Gallimard, 1991. trad. A simple party dress, Madril, Ardora, 2006
  • Le Tres-Bas, Gallimard, 1992. trad. The lowest, Bartzelona, Thassàlia, 1997
  • Alferrikako liburua, Fata Morgana, 1992
  • Isabelle Bruges, Le temps qu'il fait, 1992
  • Elurraren bihotza, Theodore Balmoral, 1993
  • L'Éloignement du monde, Lettres Vives, 1993
  • L'Inesperée, Gallimard, 1994
  • L'Épuisement, Le temps qu'il fait, 1994
  • Quelques jours avec elles, Le temps qu'il fait, 1994
  • L'Homme qui marche, Le temps qu'il fait, 1995
  • La Folle Allure, Gallimard, 1995
  • Bon à rien, as sa mère, Lettres Vives, 1995
  • Bizi duen Plusa, Gallimard, 1996. trad. Bizirik luzeena, Libros Canto y Cuento, Jerez, 2015
  • Clémence Grenouille, Le temps qu'il fait, 1996
  • Hélène Cassicadouren hitzaldia, Le temps qu'il fait, 1996
  • Gaël Premier, roi d'Abime et de Mornelongue, Le temps qu'il fait, 1996
  • Le jour où Franklin mangea le soleil, Le temps qu'il fait, 1996
  • Donne-moi quelque chose qui ne meure pas, Gallimard, 1996
  • Autoportrait au radiateur, Gallimard, 1997. trad. esp.: Autorretrato con erradiador, Madril, Ardora, 2006 ISBN: 978-84-8802-0222
  • Mozart et la pluie batera Un désordre de pétales rouges, Lettres Vives, 1997
  • Geai, Gallimard, 1998
  • L'Équibriste, Le temps qu'il fait, 1998
  • La Grace de solitude, Dervy, 1998; Jean-Michel Besnier eta Jean-Yves Leloup-ekin elkarrizketa.
  • La Présence pure, Le temps qu'il fait, 1999
  • Tout le monde est occupé, Mercure de France, 1999
  • Resusciter, Gallimard, 2001
  • La Lumiere du monde, Gallimard, 2001
  • L'Enchantement simple et autres textes, Gallimard, 2001
  • Paroles pour un adieu, Albin Michel, 2001
  • Le Christ aux coquelicots, Lettres Vives, 2002
  • Louise Amour, Gallimard, 2004
  • Prisonnier au berceau, Mercure de France, 2005
  • Hodeien liburutegia, Lettres Vives, 2006
  • La Dame blanche, Gallimard, 2007
  • Les Ruines du ciel, Gallimard, 2009
  • Donne-moi quelque chose qui ne meure pas, Gallimard, 2010
  • Carnet du soleil, Lettres Vives, 2011
  • An assassin blanc comme neige, Gallimard, 2011
  • Éclat du Solitaire, Fata Morgana, 2011
  • L'homme-joie, L'Iconoclaste, 2012
  • "Le bouclier", La Chair et le Souffle liburuan. 2013ko 8. or. 48-56
  • La Grande Vie, Gallimard, 2014
  • Noireclaire, Gallimard, 2015
  • La Prière silencieuse, Gallimard, 2015; Frédéric Duponten argazkiekin, Christian Bobinen testuarekin
  • A bruit de balançoire, L'Iconoclaste, 2017
  • Le Plâtrier siffleur, POESIS, 2018
  • La Nuit du cœur, Gallimard, 2018
  • Le Thrush rouge, Gallimard, 2022
  • Les Différentes Régions du ciel, Gallimard, 2022.

Erreferentziak[aldatu | aldatu iturburu kodea]

Bibliografia[aldatu | aldatu iturburu kodea]

Kanpo estekak[aldatu | aldatu iturburu kodea]