Hermite (kraterra)
Hermite (kraterra) | |
---|---|
Datu orokorrak | |
Mota | Talka krater |
Diametroa | 109 km |
Eponimoa | Charles Hermite |
Geografia | |
Koordenatuak | 86°10′N 93°19′W / 86.17°N 93.32°W |
Kokapena | LQ01 (en) |
Hermite kraterra Ilargiko talka-krater bat da. LQ01 lau-angelukoan dago. 109 kilometroko diametroa du. Izena Charles Hermiteren omenez darama. 1964an aurkitu zuten. Mendebaldean Rozhdestvenskiy kraterra dago, eta hegoaldean Lovelace eta Sylvester. Grignard kraterra zuzenean Hermiteren hego-mendebaldearekin ukitzen da. Lurretik, krater hau, eguzki-argiak oso zeharka argiztatzen du, ia profilez.
Krater higatua da, kanpoko ertz zimurtsua du, eta koska eta inpaktu ugari erakusten ditu. Bigarren krater batek Hermiteren ahoa gainditzen du hego-mendebaldean, eta, ondorioz, bi formazioek bat egin dute eta barruko lurzoru bera partekatzen dute. Krater txiki pare bat ahoaren hegoaldean dago, eta beste krater txiki bat iparraldeko muturrean. Barruko lurzorua labaren berpiztearen emaitza da, eta, beraz, lautada zabal bat osatzen du, krater ñimiñoek eta muino baxuek markatzen dutena. Beste krater txiki bat, barruko plataforman dago, ipar-ekialdeko hormatik gertu.
2009an, NASAren Lunar Reconnaissance Orbiter misioaren datuek ahalbidetu zuten Hermite eguzki-sisteman orain arte erregistratutako lekurik hotzena dela aurkitzea, 26 kelvineko tenperaturekin (-247 ° Celsius). Alderaketa egiteko, nahikoa da adieraztea Plutonen gainazalean tenperatura "bakarrik" 43 kelvin ingurura dela (-229 ° Celsius).
Krater sateliteak[aldatu | aldatu iturburu kodea]
Krater sateliteak krater nagusitik hurbil dauden krater txikiak dira, eta krater horren izen bera hartzen dute letra larri osagarri batekin (baita horien eraketa krater nagusiaren eraketatik independentea bada ere). Konbentzioz, egitura horiek ilargi-mapetan identifikatzen dira, eta dagokien letra krater nagusitik hurbilen dagoen ertzaren erdian kokatzen da.
|
Erreferentziak[aldatu | aldatu iturburu kodea]
- (Ingelesez) (WGPSN), IAU Working Group for Planetary System Nomenclature. (2013ko otsailaren 13a). Gazetteer of Planetary Nomenclature. 1:1 Million-Scale Maps of the Moon. Nazioarteko Astronomia Elkartea / USGS.
- (Ingelesez) Andersson, L. E.; Whitaker, E. A.,. (1982). NASA Catalogue of Lunar Nomenclature. NASA RP-1097.
- (Ingelesez) Blue, Jennifer. (25 de julio de 2007). Gazetteer of Planetary Nomenclature. USGS.
- (Ingelesez) Bussey, B.; Spudis, P.. (2004). The Clementine Atlas of the Moon. Cambridge University Press ISBN 0-521-81528-2.
- (Ingelesez) Cocks, Elijah E.; Cocks, Josiah C.. (1995). Who's Who on the Moon: A Biographical Dictionary of Lunar Nomenclature. Tudor Publishers ISBN 0-936389-27-3..
- (Ingelesez) McDowell, Jonathan. (15 de julio de 2007). Lunar Nomenclature. Jonathan's Space Report.
- (Ingelesez) Menzel, D. H.; Minnaert, M.; Levin, B.; Dollfus, A.; Bell, B.. (1971). Report on Lunar Nomenclature by The Working Group of Commission 17 of the IAU. , 136 or..
- (Ingelesez) Moore, Patrick. (2001). On the Moon. Sterling Publishing Co ISBN 0-304-35469-4.
- (Ingelesez) Price, Fred W.. (1988). The Moon Observer's Handbook. Cambridge University Press ISBN 0521335000..
- (Ingelesez) Rükl, Antonín. (1990). Atlas of the Moon. Kalmbach Books ISBN 0-913135-17-8.
- (Ingelesez) Webb, Rev. T. W.. (1962). Celestial Objects for Common Telescopes, 6ª edición revisada. Dover ISBN 0-486-20917-2.
- (Ingelesez) Whitaker, Ewen A.. (2003). Mapping and Naming the Moon. Cambridge University Press 978-0-521-54414-6.
- (Ingelesez) Wlasuk, Peter T.. (2000). Observing the Moon. Springer ISBN 1-85233-193-3.
- (Ingelesez) Lunar Impact Crater Database. Lunar and Planetary Institute (USRA).