Edukira joan

Françoise Collin

Wikipedia, Entziklopedia askea
Françoise Collin

Bizitza
JaiotzaBraine-le-Comte1928ko apirilaren 8a
Herrialdea Belgika
Lehen hizkuntzafrantsesa
HeriotzaSaint-Sauveur (en) Itzuli2012ko irailaren 1a (84 urte)
Hezkuntza
Hizkuntzakfrantsesa
Jarduerak
Jarduerakfilosofoa, emakumeen eskubideen aldeko ekintzailea, idazlea eta feminista

Françoise Collin (Braine-el-Comte, Belgika, 1928ko apirilaren 8a – Saint-Sauveur, 2012ko irailaren 1a) belgikar eleberrigile, filosofo eta feminista izan zen, eta frantsesezko lehen aldizkari feminista sortu zuen 1973an, Les Cahiers du Grif izenekoa.[1]

Collinek Jean Cayrol poeta frantsesak argitaratutako poemekin egin zuen debuta literaturan, Écrire aldizkariaren seigarren hautaketan, Les éditions du Seuil argitaletxearekin. Ondoren, bi eleberri argitaratu zituen, eta Luna Park aldizkariko lehen seriearekin kolaboratu zuen. Maurice Blanchot intelektualaren inguruan lan zabal eta sakona egin ondoren, Collinek jakin-min handia adierazi zuen hainbat emakume idazlerekiko, hala nola Ingeborg Bachmann, Gertrude Stein eta Marieluise Fleisser.

1973an, Les Cahiers du Grif frantsesezko lehen aldizkari feminista sortu zuen, Emakumeen Unibertsitatearen sorreran lagundu zuena.[2] Les Éditions de Minuit argitaletxearen 'Grif' bilduma eta Reditions Tierceren 'Littérales' bilduma zuzendu zituen. Hannah Arendten lana Frantziako eremu filosofikoan eta eremu feministan sartu zuen lehen filosofoetako bat izan zen. Unescoren Revue des femmes-philosophes[3] argitalpenaren sorreran lagundu zuen, 2010ean.[4]

  • Le Jour fabuleux,Le Seuil, 1960.
  • Rose qui peut, Le Seuil, 1963
  • Maurice Blanchot et la question de l’écriture, Gallimard, coll. «Le Chemin», 1971 (Berrergitarapena. Coll «Tel», 1988).
  • 331W20 Lection du président, Transredition, 1975.
  • Le Rendez-vous, Tierce, 1988
  • Le Jardin de Louise, La Barre du jour 1988
  • Le Sexe des sciences: les femmes en plus, Autrement, 1992.
  • L'homme est-il devenu superflu? Hannah Arendt, Odile Jacob, 1999.
  • Le Différend des sexes, Pleins Feux, 1999.
  • Je partirais d'un tip: le champ symbolique, Fusart, 1999
  • Parcours féministe (entretien avec I. Kaufer), Labor, 2005.
  • Repenser le politique: l'apport du féminisme américain, sous la direction de Françoise Collin et Pénélope Deutscher, Campagne première, 2005.
  • On dirait une ville, reditions des Femmes, 2008.
  • Les Femmes de Platon à Derrida: anthologie critique, Évelyne Pisier eta Eleni Varikasekin, Paris, Dalloz, 2011.
  • Françoise Collin. Anthologie québécoise 1977 - 2000. Textes rassemblés et présentés par Marie-Blanche Tahon. Reditions du remue-ménage, 2014.ISBN 978-89091-478-0 .
  • Femmes, genre, féminismes en Méditerranée. Le vent de la pensée. Hommage à Getxo, Geneviève Fraisseren hitzaurrea, Reditions Bouchène, 2014. ISBN 978-35676-034-0.
  • Diane Lamoureux, Pensées rebelles, Rosa Luxembourg, Hannah Arendt, Françoise Collin, Reditions du Remue Ménage, Montréal, 2011
  • Cartuyvels Y, Collin F, Lebrun JP et al. Engagement, decision et acte dans le travail avec les familles, coll. "Temps d'arrêt", Bruxelles, 2007.[5]
  • Florence Rochefort, Danielle Haase-Dubosc, «Entretien avec Françoise Collin: philosophe et intellectuelle féministe», in Clio, 2001, dossier «Intellectuelles».[6]
  • Christiane P. Makward, Madeleine Cottenet-Hage, Dictionnaire litteraire des femmes de langue française, Karthala, 1996.
  • Mara Montanaro, Françoise Collin: la révolution permanente d'une pensée discontinue, thèse de doctorat en Philosophie, Paris Descartes Unibertsitatea, 2013ko azaroaren 29a.[7]

Erreferentziak

[aldatu | aldatu iturburu kodea]
  1. Varikas, Eleni. (2012). «Françoise Collin. Philosophe et féministe, philosophe féministe (1928-2012)» Cahiers du Genre 53 (2): 189.  doi:10.3917/cdge.053.0189. ISSN 1298-6046..
  2. Florence Degavre et Sophie Stoffel, Transmission et renouveau. L’Université des Femmes à Bruxelles [En ligne], 13 | 2005, mis en ligne le 20 octobre 2009, Consulté le 28 avril 2014. URL : http://cedref.revues.org/623
  3. Revue des femmes-philosophes, n°1
  4. Françoise Collin Le Monde, 12 septembre 2012
  5. Engagement, décision et acte dans le travail avec les familles. .
  6. Rochefort, Florence; Haase-Dubosc, Danielle. (1 de abril de 2001). «Entretien avec Françoise Collin. Philosophe et intellectuelle féministe» Clio (13): 195–210.  doi:10.4000/clio.1545. ISSN 1252-7017..
  7. Mara, Montanaro,. (29 de noviembre de 2013). «Françoise Collin : la révolution permanente d'une pensée discontinue» http://www.theses.fr/.

Kanpo estekak

[aldatu | aldatu iturburu kodea]